Fransk Bazar

HISTORIEN BAK FRANSK BAZAR

omtaleNina Banggren
Ingrid Wærp

Publisert 22.3.14 for rom123
Av Stine Holberg Dahl og Ingrid Wærp

 I et hus på Grünerløkka bor Nina Banggren (41), Didier Descarpentries (43) og barna Cana (17), Tibor (12) og Anna (1) i et hjem som huser unike brukskatter. Og dette hjemmet er definitivt ikke som alle andre hjem.

For her er interiøret stadig i forandring. Den enkle, moderne kjøkkeninnredningen og den dype sofaen er de eneste faste elementene her inne. Alt annet er utskiftelig, i stadig endring - og til salgs når familien åpner dørene for forbrukere på jakt etter bruktskatter.

- Her er det alltid kaos, men det er et vakkert kaos, sier Nina Banggren.

I snart to år har det toetasjes huset på Grünerløkka i Oslo vært både butikk og hjem for fem. Her finnes Jielde-lamper i mange farger og størrelser. Solide vinkasser i tre. Stoler og bord i alle fasonger. Bokser, glass, vaser og verktøy. En dreiebenk, en slakterbenk og en kjøkkenbenk. Det aller meste er brukt - og fransk. Denne familien kan kunsten å innrede med bruktfunn.

 

Startet på bistro i Paris

Det franske-norske eventyret startet på en bistro i Paris en tidlig ettermiddag for rundt fire år siden. Nina var på tur med datteren, så kom hun i snakk med franskmannen Didier. Etter en kort prat avtalte de å ta en kaffe dagen etter. Det som var et tilfeldig møte, viste seg å være starten på noe stort. Siden Nina var student hadde hun mulighet til å pendle til Paris, og mens Didier var opptatt på jobb oppsøkte hun markeder og bruktbutikker. Etter å ha hatt selvpålagt samlerstopp i flere år, fortapte hun seg i alt fra fine knappesamlinger og glass til gamle vinkasser.

- Jeg tok med litt etter litt hjem til Norge, men til slutt hadde jeg så mye at jeg la ut noe av det på finn.no. Svupp, så var det solgt. Da skjønte jeg at det var et marked for disse tingene, sier Nina.

Særegne butikker er i tiden

Det skandinaviske trendinstituttet Pej Gruppen er blant de som har uttalt at varenhandelen må tilby noe ekstra, en opplevelse til forbrukerne, for å tiltrekke seg kunder i fremtiden.

Det at familien åpner dørene for salg med jevne mellomrom, kan minne om såkalte pop up-butikker, butikker som selger en bestemt type produkt i noen få dager, for så å legge ned hele butikken. Disse har slått godt an i USA og England. Og er et eksempel på butikker som representerer noe annet.

Fremover vil vi nok se mer av pop up-butikker i Norge også, mener Ragnhild Silkoset, professor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI:

- Pop-up butikker har et unikt sortiment, de har kort levetid, og tiltrekker seg mange kunder. Ved hjelp av sosiale medier sprer det seg raskt hvor disse butikkene dukker opp. Butikkene har lav finansiell risiko ved at de legges ned etter få dager eller uker. Slike konsepter virker derfor fornyende og attraktivt og fører til at mange kunder tar turen. Jeg tror dette blir en trend som vokser. Det er en effektiv måte å bli kvitt et overskuddslager på, og det er en effektiv måte å promotere nye aktører og designere på.